Fysisk og kjemisk endring: definisjon og eksempler

Eksempler på fysiske endringer inkluderer fenomenet issmelting, sublim kamfer, frysende vann, fordampende parfyme eller dugg om morgenen.

Vi kan finne fysiske og kjemiske endringer i vårt daglige liv.

Når du ser isbiter som er utsatt for solen, hva tenker du da? Smelte? Eller er det en endring? I sannhet kan du se en endring i de smeltende isbitene.

Disse endringene er kategorisert i to, nemlig fysiske endringer i kroppen av isbiter og kjemiske endringer i vann (H2O). Hva er egentlig denne endringen i fysikk og kjemi? Hvorfor det? La oss lære mer om begge deler

Endring i fysikk

Fysisk endring er en endring i et stoff som ikke produserer nytt stoff eller stoff. Det vil si at bare stoffets fysiske form eller form endres, men de fysiske egenskapene forblir de samme.

Et eksempel på en fysisk forandring, å blande salt i vann danner en saltoppløsning. Fysisk endres salt fra fast form til en form oppløst i vann, men egenskapene til salt er de samme, nemlig salt. Når du endrer stoffets form, er det seks typer, nemlig:

Smelte er en hendelse med å endre formen på et stoff fra fast til væske ved å levere varm energi. Eksempler på oppvarmet smør vil smelte eller isbiter som er igjen i solen, smelter til vann.

Frossen er en endring i form av et stoff fra væske til fast stoff, i hvilket tilfelle stoffet frigjør varmeenergi. For eksempel vil vann som settes i fryseren bli til isbiter eller gelatin som tilberedes etter avkjøling og blir frossen.

Krystallisert er en hendelse som endrer formen på et stoff fra gass til fast stoff, frigjør stoffet sin varmeenergi. For eksempel dannelse av snø fra vanndråper i luften.

Gjesp er en endring i form av et stoff fra en væske til en gass, der stoffet krever varmeenergi. Hvis du for eksempel endrer sjøvann til svarte skyer eller vann som kokes kontinuerlig, vil det gå tom fordi det fordamper til gass.

Subliming er en hendelse som endrer materie fra fast til gass, denne hendelsen krever varmeenergi. For eksempel vil kamfer som er lagret i garderoben til slutt løpe ut eller luftfriskere og biler i form av faste stoffer vil også gå tom over tid.

Kondensere er en endring i form av et stoff fra en gass til en væske, denne hendelsen frigjør stoffet varmeenergi. For eksempel dugg om morgenen eller ytterveggen til et glass som blir vått fordi innsiden er fylt med is.

Kjemisk forandring

Kjemisk forandring er en endring i et stoff som resulterer i typen og naturen til et nytt stoff og er permanent, noe som betyr at stoffet som dannes ikke kan endres til det opprinnelige stoffet.

Eksempler på kjemiske endringer brenner tre, hvis treet blir brent vil det produsere trekull. Sammenlignet mellom tre og kull har begge forskjellige typer og egenskaper, og derfor er ikke brenning av tre en fysisk forandring, men en kjemisk forandring.

Andre eksempler på kjemiske endringer er papir som blir brent til aske, rustent jern, tørre blader som blir bearbeidet til kompost og prosessen med fotosyntese i planter.

Kjemiske endringer kalles også kjemiske reaksjoner, der to begreper brukes, nemlig den opprinnelige substansen kalles en reaktant eller reagens og stoffet som dannes kalles reaksjonsprodukt eller reaksjonsprodukt.

For eksempel, når tre blir brent, vil det produsere trekull, nå er dette treet et reagens mens trekull er resultatet av reaksjonen.

Forekomsten av kjemiske endringer kan observeres ut fra kjennetegnene som følger med endringen i disse stoffene, nemlig:

• Misfarging

Et stoff har en viss farge avhengig av sammensetningen og innholdet av elementet eller forbindelsen i stoffet. For eksempel vil en metallskje som plasseres over en flamme danne en svart farge fra røyk som inneholder karbon eller kull.

• Temperaturendringer

Det er to temperaturendringer som følger med kjemiske endringer, nemlig varmen som frigjøres og varmen som absorberes under den kjemiske reaksjonsprosessen.

I henhold til temperaturendringene som oppstår, er reaksjonene på disse kjemiske endringene gruppert i to, nemlig eksoterme reaksjoner (frigjør varme) og endotermiske (absorberende varme), nemlig:

• Tilstedeværelsen av sediment

Etter reaksjon er det et bunnfall som dannes i bunnen av løsningen, spesielt i stoffer som er vanskelige å oppløse i vannløsningsmidler. For eksempel gir reaksjonen mellom sølvnitrat og natriumklorid et hvitt bunnfall av sølvklorid.

• Gass dannet

Noen kjemiske endringer etter reaksjonen vil føre til at gass slipper ut. For eksempel vil det være en forbrenningsreaksjon som produserer gass i form av røyk når du brenner papir.

Henvisning: Smart Class, Ruangguru, Quipper